Déclinaison / Conjugueur latin
| SINGULIER |
| Nom. | ininterpretabilis |
| Gen. | ininterpretabilis |
| Dat. | ininterpretabili |
| Acc. | ininterpretabilem |
| Abl. | ininterpretabili |
| Voc. | ininterpretabilis |
| PLURIEL |
| Nom. | ininterpretabiles |
| Gen. | ininterpretabilĭum |
| Dat. | ininterpretabilĭbus |
| Acc. | ininterpretabiles |
| Abl. | ininterpretabilĭbus |
| Voc. | ininterpretabiles |
| SINGULIER |
| Nom. | ininterpretabilis |
| Gen. | ininterpretabilis |
| Dat. | ininterpretabili |
| Acc. | ininterpretabilem |
| Abl. | ininterpretabili |
| Voc. | ininterpretabilis |
| PLURIEL |
| Nom. | ininterpretabiles |
| Gen. | ininterpretabilĭum |
| Dat. | ininterpretabilĭbus |
| Acc. | ininterpretabiles |
| Abl. | ininterpretabilĭbus |
| Voc. | ininterpretabiles |
| SINGULIER |
| Nom. | ininterpretabile |
| Gen. | ininterpretabilis |
| Dat. | ininterpretabili |
| Acc. | ininterpretabile |
| Abl. | ininterpretabili |
| Voc. | ininterpretabile |
| PLURIEL |
| Nom. | ininterpretabilĭa |
| Gen. | ininterpretabilĭum |
| Dat. | ininterpretabilĭbus |
| Acc. | ininterpretabilĭa |
| Abl. | ininterpretabilĭbus | |